Hovedbygningen (Slottet)
Adressen er Lommedalsveien 174 og 176. (Gårdsnr. 94, Bruksnr. 1)
I 1848 flyttet baron Harald Wedel Jarlsberg inn i sin nye hovedbygning. Den er tegnet som en Toscansk villa av arkitekt H. N. Nebelong som også tegnet Oscarshall. Den nye bygningen fikk fort navnet Barongården eller Slottet. Baron Harald Wedel Jarlsberg bodde i Hovedbygningen til sin død i 1897.
Datteren Elise ble gift med Carl Otto Løvenskiold, hennes fetter fra Telemark, som overtok Bærums Verk. De bodde på Vækerø. Deres sønn var Harald Løvenskiold, gift med Dorothea Christine Blom. Deres sønn igjen, Carl Otto Løvenskiold, gift med Henny Størmer, flyttet inn i Hovedbygningen i 1928. Bygningen ble pusset opp og parkanlegget ble satt i stand.
Under andre verdenskrig (1940−1945) overtok tyskerne Hovedbygningen, og familien Løvenskiold flyttet til Vækerø. Tyskerne forandret en del på bygningen og planla å lage et hjem for enslige mødre som hadde barn med tyske soldater. Dette ble det ikke noe av.
Etter frigjøringen i 1945 ble Hovedbygningen bolig for folk fra Finnmark som var tvangsevakuert av tyskerne. På det meste var 150 mennesker innlosjert.
Etter hvert flyttet finnmarkingene nordover igjen, og hovedhuset ble gjort om til hybelhus for arbeiderne på støperiet. Et titalls ett- og toromsleiligheter var gjennomgangsleiligheter for nyansatte. Noen leiligheter ble også disponert av funksjonærer ved Verket.
Carl Otto og Henny Løvenskiold hadde sønnen Harald. På begynnelsen av 1960-tallet satte han og hans kone Ingjerd Hovedbygningen i stand, etter at det var nedslitt av mangel på vedlikehold. De bodde på Bjerke (Diket) før de flyttet inn i 1969. Senere bosatte deres sønn, Carl Otto Løvenskiold, seg med sin kone Lise på Slottet. Deres to sønner heter Harald og Carl Joachim.
Mer om familien Løvenskiold står under Lommedalens og Bærums Verks historie.
Det er lagt ut flere bilder av interiør og inventar fra Hovedbygningen på Oslobilder. Mye av møblene og maleriene stammer fra Bogstad hovedgård.
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112
Kilder:
Bærums Verk, i går, i dag, i morgen. Bærums Verk IF
Budstikka 03.08.2014
Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening
Valebrokk, Eva. (1997). Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn
John H. Olsen. Tidligere funksjonær ved støperiet ved Bærums Verk
Carl Otto Løvenskiold
Tegning av Hovedbygningen 1858. Fasade mot øst. Kilde: Bærum bibliotek